Det er helt utrolig hvor lang tid det tar å komme seg etter et bryllup, spesielt når man har en kranglete rygg. Dessuten har de siste ukene vært preget av møter med NAV (wuhu!), legebesøk og en liten gutt som har fjernet mandlene og polyppene - og som derfor trenger litt TLC. Men jeg regner med at det er flere der ute som er nysgjerrige på hvordan bryllupsdagen ble, derfor legger jeg ut et lite bildedryss.
Dette er bare bildene som fotografen tok, siden vi ikke har fått kopier av gjestenes bilder enda.
Perfekte sminkeforhold; Store vinduer og et stor speil.
I dyp konsentrasjon...
Veldig glad, og bare litt nervøs...
Den fine brudebuketten min.
Den ble laget av tanten min, som er blomsterdekoratør.
Venninnen min Stine kom for å hjelpe meg med brudekjolen.
Å tre en brudekjole var visst ingen enkel oppgave. Til og med fotografen måtte trå til! :P
Å feste slør i så kort hår var heller ikke lett! Men vi fikk det til, og festene ble kamuflert av tre fine roser.
Deretter kom lillesøsteren min Elin (forlover) til hotellrommet med datteren sin (brudepike) og go'gutten min (brudesvenn). Hun er høygravid, og en stund var det usikkert om den lille klarte å holde seg inne i magen lenge nok til at hun kunne bli med i bryllupet.
En veldig nervøs brud...
Da vi ga hverandre ringene begynte heldigvis nervene å roe seg...
Endelig!
Herr og Fru Berntsen.
Det ble mye kyssing (selvfølgelig!)
Det er ikke lett å være kar!
Tror han skal være glad for at jeg slanket meg 17kg til bryllupet, og at han har trent mye! :P
Jeg hadde laget jordbær med sjokoladetrekk til velkomstdrinken, og jeg var så heldig å få smake...
Det ble faktisk gangske mange, for fotografen ville ha et bilde av "fôringen" - problemet var at jeg ikke var særlig flink til å spise på en elegant måte :P
❤Meg og lillesøster/forlover ❤
Mannen min og hans forlover, Thomas.
Selvfølgelig måtte vi ta noen bilder ved stabburet på gården.
Det er flere hundre år gammelt.
Vi ser så "ordentlige" ut...
...men det kunne ikke vare :P
La oss bare innse en ting:
Vi blir ikke mer veloppdragne av å få på oss finstasen...
Et veldig lykkelig brudepar, og to veldig fornøyde brudebarn.
Legg merke til den fantastiske utsikten over Mjøsa!
Det var det viktigste for meg da vi skulle velge sted for vielsen;
jeg måtte ha utsikt over Mjøsa, for når man har bodd 9 år i Oslo betyr den utsikten bare én ting:
Jeg er hjemme...
☚ Hvis du synes dette innlegget var bra, vær så snill å trykk på denne knappen ❤
