Jeg har de siste 4 årene spart til langt hår, men var møkka lei det hele det siste året. Årsaken til at jeg sparte var enkel; Jeg hadde et bittelite håp om at min kjære skulle fri en vakker dag (jeg begynte å spare da jeg ble gravid med junior). Men årene gikk, og det lille håpet jeg hadde ble svakere og svakere for hver måned som gikk... Som jeg har fortalt tidligere så hadde min kjære ved en tidligere anledning gitt klar beskjed om hva han syntes om giftemål, men jeg håpet at det skulle endre seg med tiden.
Håpet ble blusset litt opp da min søster giftet seg i fjor høst, men igjen viste han tendenser til å være motstander av denne institusjonen (han sa aldri noe, men han ble likblek og litt gretten hver gang noen spurte når han hadde tenkt til å fri). Naturlig nok ble det ikke noe frierida, heller ikke på ferien vi var på en måned senere, eller til jul, eller nyttår...
Beklageligvis begynte jeg å tenke mitt, noe som gikk ut over humøret i perioder. Hva er feil med meg? Hvorfor vil han ikke ha meg? Tror han ikke at forholdet kommer til å vare? Man kan trygt si at jeg ble litt paranoid :P Så, i slutten av januar var alt håp forsvunnet. Jeg slo meg til ro med at vi faktisk har det veldig bra akkurat som vi har det, og sluttet å håpe på "å vinne i lotto" i tillegg. Jeg klippet av meg alt håret, det var jo ikke noen vist å spare til et bryllup som det aldri ville bli noe av...
Er det da ikke typisk at min kjære frir bare noen få uker senere?! :P Det er ingenting som er bedre enn å få et ønske oppfylt når man egentlig har gitt opp håpet :D
Men selv om jeg fortsatt er i gledesrus, sitter jeg her med et lite dilemma:
Hva med håret?
Slik jeg ser det har jeg to alternativer; Jeg kan la håret gro frem til bryllupet og sette inn svindyre, ubehagelige extensions får å få tilbake lengden. Eller så kan jeg gå for en kort/halvkort brudesveis.
Fordelen med kort hår er at det er lettere å style. Jeg har aldri vært flink med hår, men har tenkt å fikse det selv (eller få søsteren min til å gøre det). I så fall vil kort hår være mer gunstig.
Men i alle år har jeg sett for meg meg med langt hår når jeg står brud. Det er jo ikke uten grunn at jeg sparte så lenge...
Utrolig nok er det dette som er mitt store dilemma om dagen. Jeg er overdue for en hårklipp, og skal forhåpentligvis til frisøren neste uke. Men skal jeg klippe meg helt kort igjen eller bare trimme tuppene mens jeg sparer?
Kan noen være så snille og hjelpe meg?
4 kommentarer:
Jeg synes bare det, at din kæreste endelig har friet bør være det som vejer tungest på vægtskålen nu. I sidste ende, hvad er vigtigst for dig? Bryllup eller længden på håret? ;) Kort hår er jo in i år, og jeg er sikker på at det vil tage sig superflot ud på din store dag. Som du siger, det er let at style, og så kan det jo fiffes op med en let, enkel og stilig tiara, blomsterranke eller noget i den stil.
Sig til hvis du behøver fotograf. ;) *hehe*
Hvis du trives med kort hår synes jeg du skal gå for det. Synes det er kjempefint med kort hår og halvlangt hår. Hvem sier at bruder alltid skal ha langt hår? Kikk på blogger og i blader, så blir du helt sikkert inspirert!
Hvis du har hatt kort hår en stund, så er jo det mer 'deg'. Synes det er viktig også jeg!
Jeg synes du ser utrolig flott ut med kort hår, og tror du kommer til å bli en helt nydelig korthåret brud. Så jeg personlig mener du bør gå for kort eller halvlangt hår - rett og slett fordi jeg synes du ser fantastisk ut med det, og siden jeg ikke aner hvordan du ser ut med langt hår. Og, som du selv sier, så er det lettere å style kort hår - og som Randi sier, så kan det fiffes opp med en stilig tiara/blomsterranke eller lignende, noe som er utrolig pent! :)
Tusen takk for at dere deler meningene deres med meg :) Jeg har bestemt meg for å klippe meg helt kort denne gang, slik at jeg kan se hvor lett det er å style osv. Da kan jeg evt spare det ut dersom jeg ikke liker det. Det er o et helt år til, og slik som løvemanken min vokser så kan jeg nok få en brukbar lengde på et år :)
Legg inn en kommentar